Religiøse testamenter
Religiøse testamenter
Utarbeidelse av testamenter som respekterer din religiøse tro og oppfatning. Det er ikke alltid de religiøse arvereglene lar seg forene med arvereglene i Norge, men vi kan hjelpe deg med utarbeidelse av testament som så langt det lar seg gjøre er forenlig med din religiøse tro samt innenfor de norske arvereglene.
Religiøs testament
Hvis du er interessert i å utforme et religiøst testament som samsvarer med din religiøse oppfatninger, er vi glade for å hjelpe deg. Våre advokater har erfaring med å utforme testamenter som er både juridisk og religiøst gyldige. Flere av de store religionene har egne regler for testament og fordeling av arv, herunder bl.a. Islam, Hinduisme, Jødedom og Kristendom.
Hvis våre advokater ikke er kjent med de religiøse prinsippene i din tro angående utarbeidelse av testament, kan våre advokater sette seg inn i reglene og skaffe de nødvendige svarene for å utarbeide testamentet.
Vi er stolte av å bruke tid på å forstå våre klienters religiøse mål og målsettinger. Religiøs arveplanlegging er noe vi fokuserer på hver dag for å sikre at hver klients testament samsvarer med deres religiøse behov.
Som ekspert innen arverett tar vi oss tid til å integrere våre klienters mål og målsettinger i tilpassede testamenter for å møte den enkeltes behov.
Arvereglene i Islam
Når en muslim går bort, følger det en streng prosess for fordeling av formue i henhold til islamske regler. Trinnene er som følger:
1. Dekke kostnadene for en beskjeden begravelse.
2. Betale tilbake personlige gjeld eller lån.
3. Betale for ubetalte islamske forpliktelser (f.eks. fidyah eller ubetalt zakat).
4. Fordele opptil en tredjedel av formuen etter egne ønsker (selv om det ikke er påkrevd) (wasiyyah).
5. Fordele de gjenværende to tredjedelene blant arvingene iht. Islam.
Først må den avdødes formue dekke utgiftene til begravelsen. Begravelsen skal ikke være overdådig. Det er akseptabelt for arvingene å betale dette av egen lomme hvis de ønsker det.
For det andre må eventuell gjeld eller lån tilbakebetales. En del må også gå til å oppfylle eventuelle religiøse forpliktelser.
Deretter kan en person testamentere fritt opptil en tredjedel av sin formue. Dette kalles wasiyyah. En av de grunnleggende begrensningene er at wasiyyah ikke kan gis til noen som allerede mottar en del i henhold til islamsk arverett. Wasiyyah blir oftest gitt til veldedighet som sadaqah eller til fjernere slektninger.
De gjenværende to tredjedelene reserveres for de islamske arvingene som er fastsatt i Koranen. Dette kalles mirath.
Arvereglene i Hinduismen
Arvereglene i Hinduismen har gjennomgått omfattende endringer, og de fleste anser arvereglene i India for å representere arvereglene i Hinduismen. Disse reglene gjelder bl.a. Hinduer, Sikher og Buddhister i India.
Ut fra hva vi har forstått står man i her fritt til å testamentere bort det man vil til hvem man vil av eiendom og eiendeler som er selvanskaffet selv av testator. Evt arvet eiendom fra forfedrene kan du ikke råde over i et testament da man anser neste generasjonene for å ha lik rett til denne eiendommen.
Her opererer man på samme måte som i Norge med arvegangsklasser. Noe forenklet kan man si at det er 4 arvegangsklasser. I tilfelle en mann dør uten testament, vil eiendommen fordeles likt mellom klasse I-arvinger. Hvis det ikke er noen klasse I-arvinger, vil klasse II-arvinger motta like deler. I fravær av både klasse I og II arvinger, vil arven gå til de andre klassene. Klasse I-arvinger er klassifisert som sønner og døtre, enke og mor. Bortsett fra disse kan også barn av avdøde barn anses å være klasse I-arvinger.
I tilfelle en hinduisk kvinne går bort uten testamente, vil hennes eiendom deles likt mellom hennes mann og barn. Hvis mannen hennes allerede har gått bort og hun ikke har noen gjenlevende barn, vil hennes eiendom gå i arv til ektemannens arvinger. Foreldrene hennes vil ha rett til å arve dersom det ikke finnes slike arvinger. Hvis foreldrene hennes er døde, vil hennes fars arvinger og deretter morens arvinger ha rett til å kreve eiendommen.
Arvereglene i Jødedommen
Israelsk lov er hovedsakelig, men ikke utelukkende, basert på hebraisk lov. Derfor, for eksempel, varierer lovene om arvefordeling i henhold til Torah-loven og i henhold til vanlig arvelov i Israel.
Det er betydelige forskjeller mellom arv i henhold til Torah-loven og arv i henhold til vanlig arvelov på grunn av identiteten og kjønnet til arvingene. Mens under vanlig lov blir arven tilhørende avdøde delt likt mellom etterkommerne, uavhengig av om de er menn eller kvinner, blir arv i henhold til Torah-loven kun delt blant mannlige arvinger, og selv denne delingen er ikke lik blant alle mannlige arvinger. Med andre ord arver ikke kvinner fra sine ektemenn, og døtre arver ikke fra sine fedre.
Dette betyr at ifølge Torah-loven vil bare sønnene til avdøde arve ved hans død. Avdødes døtre arver ikke med mindre avdøde ikke har noen sønn. Dette betyr at kun i tilfeller der avdøde ikke har mannlige sønner i det hele tatt, vil døtrene motta en arv.